etter å ha sett utallige fantastisk flotte hekletepper i blogglandia, bestemte jeg meg for at nå var det på tide å lære seg heklekunsten. etter litt prøving og feiling og en del stygge ord, kasta jeg meg likegodt ut i et kjempeprosjekt med en gang. la meg få presentere - de første lappene på mitt bestemorrute-/oldemorrute-/mormorrute-/granny square/kjært barn har mange navn osv.-teppe:
dersom teppet mot all formodning noen gang blir stort nok til å kunne kalles et teppe, er det tiltenkt rollen som varmer av solbrente bein ute på terrassen under et syrintre på kjølige sommerkvelder etter lange og sløve soldager med stort inntak av fargerike paraplydrinker. puh, lang setning.

under her skal jeg altså sitte..
med en sånn en - eller to - i hånda.